Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier kan få finansiering til å kjøpe. Indeksen presenters halvårlig av Eiendomsverdi og Eiendom Norge. Snittet i Norge gikk opp fra 30,4% til 31,6% i 2023, men de regionale forskjellene er fortsatt store.
Hva er sykepleierindeksen?
Sykepleierindeksen produseres halvårlig av Eiendomsverdi og presenteres i samarbeid med Eiendom Norge. For å måle hvor mange boliger en sykepleier kan kjøpe beregner sykepleierindeksen hvor stort boliglån en kan forvente å få med en representativ sykepleierinntekt. Denne sammenholdes så med boligprisene i ulike deler av landet for å beregne hvor stor andel av boligene som er tilgjengelig for denne inntekten.
I 2022 var gjennomsnittslønnen for en sykepleier anslått til 643.800 kroner*. Indeksen legger til grunn samme lønn for 2023, men med en justering for lønnsoppgjøret på 5 % for andre halvår 2023. Lønnen blir da 675.990 kroner. Beregningene legger videre til grunn kravene i Utlånsforskriften og normal norsk bankpraksis for å finne hvor mye boliglån man får med en inntekt på 675.990 kroner.
*) SSB: 11418: Yrkesfordelt månedslønn, etter sektor, kjønn og arbeidstid 2015 – 2023 – 3-siffernivå inkludert overtid og uregelmessige tillegg
Norske banker benytter SIFOs referansebudsjett for å beregne utgifter til mat, klær, personlig pleie, mediebruk og transport. For sykepleieren tilsvarer dette 11.623 kroner per måned. Bankene legger normalt til en buffer på SIFO-budsjettet. I beregningene er det benyttet en buffer på 30% slik at beregnet husholdningsutgift blir 15.110 kroner per måned. Referansebudsjettet dekker ikke strøm, felleskostnader eller studielån. Med et 210.000 kroner i studielån og normale faste boutgifter legger beregningene til grunn at sykepleieren har 4.920 kroner per måned i faste utgifter.
Med en boliglånsrente på 5,5% må en lånekunde tåle en rente på 8,5%. Med 8,5% rente og 30 års nedbetaling kan en inntekt på 675.990 kroner i brutto årslønn betjene et boliglån på 3.530.000 kroner. Boliglånet kan likevel ikke utgjøre mer enn maksimalt 5 ganger inntekten. Dette reduserer lånerammen til 3.380.000 kroner fordi forskriftens paragraf om gjeldsgrad er strengere enn betjeningsevnen.
I tillegg må studielånet hensyntas slik at rammen til slutt blir på 3.170.000 kroner. Med maksimalt 85% belåning, som var kravet før utlånsforskriften ble endret fra 1. januar 2025, betyr det at sykepleieren kan kjøpe en bolig til ca 3.730.000 kroner dersom hen har egenkapital til å dekke det som overstiger lånerammen. Indeksen tar likevel utgangpunkt i at boligen belånes 100%, som igjen forutsetter at foreldre eller andre stiller opp som realkausjonist. Den muligheten har naturligvis ikke alle.
Hva kan en sykepleier kjøpe?
Så, med utgangspunkt i alle disse tallene, hva kan egentlig en sykepleier kjøpe? Dette varierer naturligvis veldig fra by til land, mellom ulike boligtyper og av ulik standard og størrelse.
I Oslo kunne en singel sykepleier kjøpe 2 av 100 boliger i 2023. Det er en svært liten del av boligene og indikerer at det er vanskelig å få seg bolig i Oslo som singel husholdning. I Bergen kunne sykepleieren kjøpe 33 av 100 boliger, mens i Ålesund, Kristiansand og Porsgrunn/Skien kunne sykepleieren kjøpe over 45 prosent av boligene omsatt.
Samlet sett så kan vi si at sentralt i de største byene så er det vanskelig å få kjøpt bolig med en inntekt på dette nivået. Det er ekstra vanskelig sentralt i Oslo, og noe enklere i de andre store byene, men ofte må man utenfor byen for å finne en bolig som har de kvalitetene man gjerne ønsker.
Bolig ble likevel mer tilgjengelig i alle de utvalgte byene i statistikken i 2023 bortsett fra Stavanger m/omegn hvor boligprisene steg mer enn boligbudsjettet for sykepleieren. Historisk har byene fulgt hverandre tett, men noen unntak. I Stavanger viser indeksen at en singel sykepleier hadde råd til 1 av 100 boliger i 2013, mens tilsvarende tall har vært 28 av 100 boliger i 2023. I Oslo har indeksen falt fra 13 av 100 boliger i 2013 til 2 av 100 i 2023.
Boligvalgfriheten for sykepleieren har altså gått ned på tross av økt boligbudsjett. Det kommer av at boligprisene har vokst raskere enn boligbudsjettet. I Trondheim, Bergen og Tromsø har boligprisene økt siden 2014, men valgfriheten for sykepleieren har økt fordi økningen i boligbudsjettet har vokst mer enn boligprisveksten.
Du kan lese mer om sykepleierindeksen i rapporten fra Eiendom Norge/Eiendomsverdi her.
Hva sier banken om hvor mye du får i lån?
Det er ikke bare inntekten som er avgjørende. Familiens økonomi og sammensetning kan også ha stor betydning. I en artikkel fra TV2 den 18. januar 2024 blir DNB og Nordea utfordret på hvordan låneevnen blir påvirket av utgifter til barn og bil som veldig mange har. Scenarioet bankene blir bedt om å uttale seg om består av to inntekter på 600.000 hver og 1 barn i barnehage.
– Ett barn i barnehage vil redusere maksimal låneevne med cirka en halv million, sier kommunikasjonsrådgiver i DNB, Lukas Loeb.
Dersom du har barn og bil, får du låne mindre enn om du ikke hadde det, og det slår relativt kraftig ut på lånerammen. I følge tilbakemeldingene fra de to storbankene vil lånekapasiteten bli så mye som en halv million mindre pr barn. Grunnen til det er at bankene regner på hvor mye det koster med barnehage, mat, klær og husholdning for øvrig.
– Når vi bevilger lån tar vi alltid utgangspunkt i kundens økonomi og familiesammensetning for å finne hva kunden kan betjene av lån. Det koster penger å ha barn, og har man flere barn koster det mer. Det vil redusere den delen av inntekten som kan gå til å betjene gjeld, sier pressesjef i Nordea, Cathrine Graff.
Har man flere barn så vil det redusere lånekapasiteten ytterligere, men bankene tar også hensyn til stordriftsfordel og søskenmoderasjon i sine beregninger slik at tre barn vil ikke nødvendigvis reduserer rammen med fulle 1,5 mill.
Med SIFO sitt referansebudsjett kan du sjekke nærmere hvordan banken vil vurdere din familieøkonomi. Du kan også lese hele artikkelen fra TV2 her.
Hvordan kan Coo hjelpe deg?
Coo ble etablert i 2020 med en visjon om å bekjempe økonomisk og sosial ulikhet i samfunnet gjennom å gjøre det mulig for flere å eie sin egen bolig. Vi har kjøpt boliger i hele landet, og flere av våre boligkjøpere har allerede blitt fullt og helt eiere av sin egen bolig gjennom vårt Deleie tilbud.
Coo er i dag en ledende uavhengig aktør som tilbyr Deleie i hele det norske boligmarkedet. Hovedforskjellen mellom Coo og andre konsepter, er at Coo tilbyr tjenesten både i brukte og nye boliger, og er tilgjengelig uavhengig av hvem som er selger av boligen. Denne uavhengigheten gir boligkjøper og Coo likere økonomiske incentiver siden Coo ikke er en boligselger.
Vi samarbeider også med noen av de største boligaktørene i landet både av utviklere og boligbyggelag som for eksempel AF Eiendom. De stiller strenge krav til hvilke konsepter de samarbeider med og at de har valgt oss som partner er en ekstra trygghet for deg som boligkjøper. Vi står alltid på din side og vårt viktigste fokus er å bidra til at du gjør et trygt og varig boligkjøp.
Aller helst ønsker vi å treffe deg for et uforpliktende introduksjonsmøte sånn at vi kan gi deg en grundig og god forklaring på hvordan vår Deleie løsning kan hjelpe deg inn i boligmarkedet, og ikke minst forstå bedre dine forutsetninger og behov. Et fysisk eller digitalt møte kan du enkelt booke her. Du kan også lese mer om oss på hjemmesiden eller våre ofte stilte spørsmål. Ser frem til å høre fra deg!