Gjeldsgrad er et mål på forholdet mellom den samlede gjelden din og brutto årsinntekt. Banker bruker gjeldsgrad som en sentral del av vurderingen når de behandler søknader om boliglån og annen finansiering.
En høy gjeldsgrad betyr at du har mye gjeld i forhold til inntekten din. Det kan redusere hvor mye du får låne, mens en lavere gjeldsgrad normalt gir større økonomisk handlingsrom.
Gjeldsgraden er også nyttig for deg som ønsker bedre oversikt over egen økonomi. Ved å forstå hvordan du kan beregne gjeldsgrad før du søker om boliglån, får du et bedre grunnlag for å planlegge finansieringen og vurdere hvor mye gjeld økonomien din kan håndtere.
Hvordan beregnes gjeldsgrad?
Gjeldsgrad beregnes ved å dele den samlede gjelden din på brutto årsinntekt.
Har du for eksempel 2 500 000 kroner i samlet gjeld og en brutto årsinntekt på 625 000 kroner, har du en gjeldsgrad på 4. Det betyr at den samlede gjelden tilsvarer fire ganger årsinntekten din.
Gjeldsgrad = samlet gjeld / brutto årsinntekt
Når du skal beregne gjeldsgrad, må du ta med all gjeld. Det inkluderer blant annet boliglån, billån, studielån, forbrukslån og annen gjeld. Banken tar også hensyn til kredittkort og kredittrammer når den vurderer den samlede økonomien din.
Det er viktig å skille mellom gjeldsgrad og belåningsgrad. Gjeldsgrad viser forholdet mellom gjeld og inntekt, mens belåningsgrad viser hvor stort lånet er i forhold til verdien på for eksempel en bolig.
Å vite hvordan du beregner gjeldsgrad kan derfor gi deg en bedre indikasjon på hvordan banken vil vurdere økonomien din når du søker om lån.
Hva bør man tenke på?
- Samlet gjeld: Det er ikke bare boliglånet som teller. Også studielån, billån, forbruksgjeld og annen gjeld påvirker gjeldsgraden.
- Inntekten din: Høyere brutto årsinntekt kan gi lavere gjeldsgrad dersom gjelden ellers er uendret.
- Ny gjeld: Tar du opp mer gjeld uten at inntekten øker tilsvarende, vil gjeldsgraden stige.
- Lånemulighetene dine: Høy gjeldsgrad kan begrense hvor mye banken er villig eller har anledning til å låne deg.
Gjeldsgrad er derfor et viktig mål både for banken og for deg som låntaker. Den sier noe om hvor stor gjeldsbelastningen din er sammenlignet med inntekten din, og kan være nyttig når du planlegger et boligkjøp.
Hva påvirker gjeldsgraden?
Gjeldsgraden påvirkes først og fremst av to ting: hvor mye gjeld du har og hvor høy inntekt du har.
Dersom den samlede gjelden øker uten at inntekten øker tilsvarende, blir gjeldsgraden høyere. Motsatt vil nedbetaling av gjeld eller økt inntekt kunne bidra til en lavere gjeldsgrad.
Skal du søke om boliglån, kan det derfor være nyttig å få oversikt over all gjelden din på forhånd. Har du for eksempel forbruksgjeld eller kredittkort du ikke trenger, kan dette påvirke bankens vurdering av hvor mye du kan låne.
Det kan også være nyttig å beregne gjeldsgrad dersom du planlegger boligkjøp eller refinansiering. Da får du et bedre bilde av hvordan gjelden står i forhold til inntekten din før banken foretar sin kredittvurdering.
Gjeldsgrad er likevel bare én del av bankens vurdering. Banken ser også på blant annet inntekt, utgifter, egenkapital, betjeningsevne og øvrige økonomiske forhold før den avgjør hvor mye du kan låne.
Usikker på hvordan du skal starte boligreisen? Vi er her for å svare på dine spørsmål – helt uforpliktende.